10. mai, 2021

Stortings­valget 2021

Denne siden beregner partienes oppslutning over tid, basert på meningsmålinger. Siden oppdateres daglig og angir estimater for hver uke fra forrige stortingsvalg og frem til det neste.

Hvor populære er partiblokkene?

Plottet viser ukentlig oppslutning i form av predikerte stemmeandeler. Beveg markøren over plottet for å se tallene for en gitt uke (eller trykk, ved bruk av mobil og nettbrett). Ukene benevnes med den mandagen de starter. Usikkerheten angis i form av 95%-prediksjonsintervaller.

Dersom et valg hadde blitt avholdt i dag, ville de fire blå partienes stemmeandel vært forventet å ligge mellom 38.2% og 43.7% med 95% sannsynlighet, og medianprediksjonen ville vært 40.9%. Ved det neste valget forventes de blå partiene å få mellom 36.9% og 50.2% av stemmene.

Hvem får flertall på Stortinget?

Plottet viser sannsynligheten for at de ulike partikonstellasjonene ville fått flertall dersom et valg ble avholdt i løpet av en gitt uke.

De blå partiene har nå 9.4% sannsynlighet for å få flertall på Stortinget ved neste valg. Dersom et valg hadde blitt avholdt i dag, ville de blå partiene hatt <1.0% sannsynlighet for å få flertall.

Hvor populære er partiene?

Plottet viser ukentlig oppslutning i form av predikerte stemmeandeler. For å vise eller skjule et parti, klikk én gang på partiet i listen over plottet. For å kun vise ett parti, dobbeltklikk på et parti som allerede vises. For å vise alle partier, dobbeltklikk på et parti som er skjult.

I dag er Arbeiderpartiet det største partiet, med en predikert stemmeandel på 23.9%, foran Høyre, med 23.6%. Senterpartiet har hatt den største fremgangen siden forrige valg, og øker sin forventede stemmeandel med 6.7 prosentpoeng. Fremskrittspartiet har hatt den største tilbakegangen, og mister 4.9 prosentpoeng sammenlignet med forrige valg.

Hvem kommer over sperregrensen?

Plottet viser sannsynligheten for at partiene ville kommet over sperregrensen dersom et valg ble avholdt i løpet av en gitt uke.

Venstre har nå en sannsynlighet på 36.5% for å komme over sperregrensen ved neste valg. For Kristelig folkeparti er den tilsvarende sannsynligheten 28.0%. For Miljøpartiet de grønne er den 16.7%, og for Rødt 16.7%.

Hvor mange mandater får hvert parti?

Plottet viser ukentlig oppslutning i form av predikerte mandater.

Dersom et valg hadde blitt avholdt i dag, ville Arbeiderpartiet ligget an til å bli det største partiet på Stortinget, med 46 mandater, foran Høyre, med 45 mandater. Senterpartiet ville ligget an til å øke mest, med 14 flere mandater enn ved forrige valg. Fremskrittspartiet ville vært forventet å gå mest tilbake, og få 7 færre mandater.

Hvordan fordeler støtten seg geografisk?

Kartet viser samlet predikert stemmeandel for de fire blå partiene ved neste valg. Beveg markøren over et distrikt for detaljer (eller trykk, ved bruk av mobil og nettbrett). Klikk og dra for å zoome inn. Dobbeltklikk for å gå tilbake til startposisjonen (eller trykk med to fingre, ved bruk av mobil og nettbrett).

Vest-Agder er det mest konservative distriktet i Norge, med en predikert stemmeandel på 53.2% for de blå partiene ved neste valg. Nord-Trøndelag er det minst konservative distriktet, med en predikert blå stemmeandel på 26.6%.

Hvordan ser målingene ut?

Datoen som angis for hver måling er midtpunktet mellom start og slutt av datainnsamlingen.

I tillegg til nasjonale meningsmålinger viser plottet den estimerte oppslutningen for hver uke. Fordi modellen korrigerer for målingenes avvik fra faktiske valgresultater, er de estimerte trendene justert noe opp eller ned i forhold til det løpende gjennomsnittet av målingene.

Hvordan fungerer modellen?

Resultatene som presenteres på denne siden er basert på 15000 sett av simulerte verdier fra en Bayesiansk modell. For å få et tilfredsstillende grep om usikkerheten i resultatene estimeres alle parametere på en gang – i simuleringen: Ingen punktestimater lages før alle parameternes felles sannsynlighetsfordeling er estimert.

Modellen tar både høyde for tilfeldig variasjon i målingene og for systematiske skjevheter, selv om sistnevnte er relativt begrensede. Systemtiske avvik mellom meningsmålinger og valgresultater har to nærliggende forklaringer: (1) At noen partiers velgergrupper oftere svarer på undersøkelser (uten at instituttene helt klarer å korrigere dette via vekting), og (2) at noen velgergrupper har lavere fremmøte ved valg.

Den nåværende versjonen av modellen bruker kun nasjonale meningsmålinger fordi dette viser seg å gi de mest nøyaktige resultatene. Modellen bruker imidlertid tidligere valg til å estimere hvordan partioppslutningen vanligvis fordeler seg mellom valgdistriktene. Dette gjør at estimerte trender på nasjonalt nivå også kan brukes til å predikere valgresultater på distriktsnivå.

Prediksjonene for neste valg er basert på fem elementer: (1) Partienes oppslutning ved forrige valg, (2) graden av variasjon i hvert partis oppslutning fra et valg til et annet, (3) partienes oppslutning per i dag, (4) graden av variasjon i hvert partis oppslutning fra uke til uke, og (5) graden av samvariasjon i hvordan oppslutningen til hvert mulig par av partier endrer seg fra uke til uke.

For å holde oversikt over nye målinger, lener dette prosjektet seg på Poll of polls og prosjektet ville vært vanskelig å gjennomføre uten innsatsen de legger ned i å systematisere målingene. Tanken med dette prosjektet er å komplementere deres bidrag ved å gå lenger i å modellere partienes oppslutning og predikere valgresultater.

Nedlasting og bruk av data

For å gjøre det enkelt å bruke resultatene som legges ut her på andre sider, oppdateres .csv-filene som er lenket nedenfor hver dag. Disse kan brukes fritt, forutsatt riktig kreditering: “Jørgen Bølstad / Estimite.com”. Filene inneholder resultater for inneværende uke, samt prediksjoner for valget:

Om nettstedet

Ytterligere informasjon om nettstedet ligger her.